I 2007 vant String Showbar og en klubb som het Diamond Go Go bar en historisk og banebrytende seier over Skatt Øst i en sak som rystet den norske underholdningsbransjen. Saken dreide seg om et tilsynelatende enkelt, men dypt kontroversielt spørsmål: Er stripping å regne som kunstnerisk underholdning og dermed fritatt for merverdiavgift (moms)?
For oss i String Showbar, som alltid har vært forpliktet til profesjonalitet og etikk, var dette mer enn bare en juridisk kamp; det var en prinsipiel seier for anerkjennelsen av striptease som en legitim og kunstnerisk uttrykksform. Seieren var så unik at den fikk gjenklang langt utover Norges grenser, og etablerte et juridisk presedens som fortsatt står som et monument over den norske strippeklubb-bransjens kamp for respekt og rettferdighet. Denne artikkelen dykker dypt inn i denne saken, de juridiske argumentene som ble presentert, og hvordan denne seieren har formet String Showbars filosofi og posisjon som en ledende autoritet i europeisk natteliv.
Bakgrunnen for den juridiske kampen: Stripping vs. Merverdiavgift
For å forstå viktigheten av denne saken, må vi se på lovverket slik det var på den tiden. I henhold til daværende merverdiavgiftslov var «omsetning og formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk» unntatt fra moms. For en rekke underholdningsformer, som teater, ballett, konserter og revyer, var dette unntaket en selvfølge. Men for strippeklubber var situasjonen en annen. Skattemyndighetene hadde lenge hevdet at stripping ikke var en kunstnerisk fremføring, men en ren kommersiell tjeneste med avkledning, og derfor fullt ut momspliktig.
Denne tolkningen førte til at mange strippeklubber ble pålagt å betale moms på inntekter, noe som skapte en urettferdig skjevhet i markedet. En strippeklubb, som er en del av underholdningsbransjen, ble behandlet annerledes enn andre underholdningsvirksomheter. Saken ble satt på spissen da Skatt Øst gjennomførte et bokettersyn hos flere klubber, inkludert String Showbar og Blue Angel, og krevde inn ubetalt moms med tilbakevirkende kraft. For eierne av disse klubbene var dette et hardt slag mot deres virksomhet, men det var også en vekker. Det var på tide å kjempe for sin rett og for anerkjennelsen av striptease som den kunstformen det er.
Saken i retten: Strippeklubbene som David mot Goliath
Kampen mot Skatt Øst var i realiteten en kamp mot den norske stat. For de involverte klubbene var dette en massiv økonomisk og juridisk byrde. String Showbar og Blue Angel, representert av dyktige advokater, bestemte seg for å ta saken til retten for å bevise at deres virksomhet falt inn under momslovens unntak for kunstnerisk underholdning.
Skattemyndighetenes argument var bunnsolid: stripping er i all hovedsak en avkledning til musikk og mangler det «kunstneriske islettet» som kreves for å bli momsfritatt. De mente at det primære formålet med showet var å tilby en seksuelt ladet opplevelse, ikke å fremføre et åndsverk. Denne argumentasjonen var i tråd med en langvarig offentlig oppfatning av bransjen, som ofte sidestiller stripping med prostitusjon eller en mindreverdig form for underholdning.
Klubbenes motargument var derimot både nyansert og dypere. I retten viste de til at et strippeshow er langt mer enn bare avkledning. Det ligger mye planlegging, kreativitet og hardt arbeid bak hver enkelt fremføring. De understreket følgende punkter:
- Planlagt og kreativt arbeid: Artisten velger selv sin musikk, koreografi og kostymer. Showet er nøye innøvd, med en klar dramaturgi som bygger opp spenning og energi.
- Historiefortelling: Strippeshowet kan ofte ha et teatralsk eller humoristisk preg. Artistene kler seg ut som for eksempel politifolk, sykepleiere eller flamencodansere, og showet kan fortelle en historie som engasjerer publikum.
- Minimal nakenhet: Eierne argumenterte i retten at nakenhet i et strippeshow ofte er et minimalt element. Nakenheten varer ikke mer enn ett minutt, og hele showet er i større grad fokusert på dans, bevegelse og visuell fremføring enn på ren avkledning.
- Sammenlignbar med andre kunstformer: Klubbenes representanter trakk paralleller til andre kunstformer som ballett, kabaret og revy, som alle er preget av avkledning, dans, musikk og teatralske elementer. De hevdet at stripping, i sin profesjonelle form, har et tydelig kunstnerisk islett som kvalifiserer for momsfritak.
Dommen: «Stripping kan ha kunstnerisk islett»
Etter en grundig gjennomgang av argumentene, kom retten til en konklusjon som skapte sjokkbølger i både underholdnings- og finansmiljøer. Retten uttalte at «stripping kan variere fra det sensuelle og grasiøse til det vulgære og banale. Men retten slår fast at strippeshowet på «Diamond Go Go Bar» må sies å ha kunstnerisk islett og at klubben dermed må slippe å betale moms på inngangspengene1«.
Selv om domstolen uttrykte at konklusjonen ble fattet «under sterk tvil,» stadfestet den at profesjonell striptease, når den utføres på et høyt nivå, er en form for scenekunst og har de samme rettighetene som andre sceniske uttrykk. Dette var en seier på alle nivåer. Det var en økonomisk seier for klubbene, som slapp moms på inngangspengene og fikk tilbakebetalt det de allerede hadde betalt. Men fremfor alt var det en symbolsk seier som ga bransjen en legitimitet som den tidligere hadde blitt nektet av det offentlige. Den juridiske anerkjennelsen bekreftet det String Showbar alltid har hevdet: at strippeshow er en form for profesjonell og seriøs underholdning.
Seieren ble omtalt i media, og det ble spekulert i om staten ville anke saken. Til syvende og sist ble dommen stående, og den etablerte et presedens som banet vei for en ny æra av respekt og profesjonalitet i bransjen.
Etterdønningene: Hvordan seieren endret String Showbar og bransjen
Moms-saken fra 2007 var en game-changer. For String Showbar og andre lignende klubber i Norge, var seieren en bekreftelse på at deres forpliktelse til kvalitet og profesjonalitet var den rette veien å gå. Den ga oss en urokkelig plattform til å fortsette å bygge en bransje som ikke bare er lønnsom, men også respektabel.
Seieren førte til:
- Økt profesjonalitet: Etter dommen kunne klubbene med stolthet henvise til en rettslig kjennelse som anerkjente dem som en del av kultur- og underholdningsbransjen. Dette la press på alle aktører i bransjen til å heve standarden på sine show og sin drift.
- En ny forståelse av «kunst»: Saken tvang en omtenkning av hva som defineres som kunstnerisk fremføring. Striptease ble offisielt plassert i en kategori som tidligere var reservert for tradisjonelle kunstformer, noe som utfordret stereotypier og fordommer.
- En sterkere plattform for String Showbar: For String Showbar befestet denne seieren vår posisjon som en pioner og en leder. Vi var ikke bare en klubb; vi var en aktør som turte å stå opp for bransjens rettigheter og verdighet. Det har vært, og vil alltid være, en del av vår DNA.
I dag, når vi snakker om String Showbar, snakker vi ikke bare om en klubb i Oslo, men om et sted med en rik historie, forankret i en seier som for alltid endret bransjen. Det er en historie om mot, rettferdighet og en kompromissløs tro på at stripping, når den gjøres med pasjon, kreativitet og profesjonalitet, er og blir en kunstform.
Seieren i 2007 mot Skatt Øst er en historie vi fortsatt er stolte av å fortelle. Den er et vitnesbyrd om at String Showbar alltid vil gå den ekstra milen for å sikre at våre artister og vår virksomhet blir behandlet med den respekten den fortjener. Vår reise mot å bygge den ultimate strip club i Oslo og en internasjonal autoritet i bransjen startet for alvor her. Les også vår artikkel om En Bransje i Endring: Hva Fafo-rapporten fra 2013 avslørte om norske strippeklubber