I 2013 publiserte det anerkjente norske forskningsinstituttet Fafo en omfattende rapport med tittelen «Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber». Studien, initiert og finansiert av daværende Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD), hadde som mål å skaffe systematisert kunnskap om en bransje som ofte er gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. Fafo-rapporten fra 2013 ga et sjelden innblikk i en verden som er lite kjent for folk flest.
Som Oslos eldste og mest respekterte gentlemen’s club, var String Showbar stolt over å være den første klubben som ble kontaktet og intervjuet da Fafo startet sitt prosjekt. Vårt engasjement i studien understreket vår forpliktelse til transparens, profesjonalitet og til å drive en seriøs virksomhet basert på gode arbeidsforhold. Denne artikkelen dykker ned i Fafo-rapportens funn og konkluderer med et overraskende klart bilde av en bransje som er langt mer nyansert enn det den offentlige debatten ofte gir inntrykk av. Målet er å skape en autoritativ ressurs som ikke bare feirer String Showbars rolle, men som også bidrar til å skape en mer faktabasert forståelse av bransjen i Norge, og etablerer oss som den ledende stemmen på dette feltet.
Fafo-rapportens mandat og metodikk: Et solid fundament for kunnskap
Bakgrunnen for Fafo-studien var bekymring for arbeidsvilkårene til kvinnene som jobber med stripping. Den offentlige debatten hadde lenge vært preget av påstander om at strippeklubber var skalkeskjul for prostitusjon, og at ansatte ble utnyttet av agenter. Departementet ønsket å få en grundig gjennomgang av vilkårene som tilbys dansere på strippeklubber i Norge, da det manglet systematisk kunnskap om hvordan disse drives.
Fafo-forskerne
Ingunn Bjørkhaug, May-Len Skilbrei og Kristin Alsos gjennomførte prosjektet i løpet av 2012 og 2013. Studiens funn er basert på et omfattende empirisk arbeid:
- Kvalitative intervjuer med 30 ledere, dansere og andre ansatte (som bartendere og dørvakter).
- Observasjon i klubbene og leilighetene der danserne bor.
- En juridisk gjennomgang av skriftlig materiell som kontrakter og interne regler.
Forskerne understreket at tilgangen på informasjon var overraskende god, da mange klubbeiere ønsket å fortelle sin versjon for å korrigere misforståelser i den offentlige debatten. For å ivareta anonymiteten til informantene, unngikk rapporten å gå i detalj på spesifikke klubbers lokasjon eller karakter. Resultatet var et bredt og helhetlig bilde av bransjen som helhet.
Organisering og hverdag: En bransje som opererer under strenge regler
Fafo-rapporten slår fast at strippeklubber i Norge er organisert og regulert som andre utesteder med skjenkebevilling. Selve lokalet fremstår i stor grad som en ordinær bar med sittegrupper, men skiller seg ut med tre hovedkarakteristika:
- Scenedans med avkledning, som er synlig for alle gjester uten ekstra kostnad.
- Privat dans i lukkede eller delvis lukkede rom, som er tidsavgrenset og betales for på forhånd.
- Vertinnefunksjonen, der danserne samtaler med gjester mellom showene. Denne kontakten skjer på et klart kommersielt grunnlag, hvor gjesten kjøper en drink eller champagne for å få selskap.
Inntektsmodellen:
Klubbenes inntekter kommer fra salg av drikke til gjestene, samt en andel av inntektene fra privatdans. Danserne, derimot, tjener penger på provisjon fra drikke som gjestene kjøper til dem, en andel av betalingen for privatdans, og eventuell tips. Denne strukturen motiverer danserne til å fungere som vertinner og oppsøke kontakt med gjestene.
Daglige rutiner og uskrevne regler:
En typisk kveld for en danser består av mer enn bare stripping. De tilbringer brorparten av tiden som vertinner, der de prater og bygger en relasjon med gjestene. Scenedansen fungerer som en reklame for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men inntektene ligger primært i vertinnerollen og privatdans.
Rapporten beskriver også en rekke uskrevne regler og en viss «justis» mellom danserne. De opererer ofte etter et køsystem for scenedans og har klare forventninger til hvordan man skal oppføre seg overfor andre dansere og deres gjester. Dette skaper en profesjonell ramme for arbeidet, selv om reglene ikke alltid følges.
Lønns- og arbeidsvilkår: Mellom selvstendig og ansatt
En av rapportens mest komplekse deler er den juridiske analysen av dansernes ansettelsesforhold. Fafo fant at alle kontraktene de hadde tilgang til, la til grunn at danserne var
selvstendig næringsdrivende. Rapporten konkluderer derimot med at dette er et uavklart spørsmål, da de reelle forholdene ofte har trekk som minner om et arbeidsgiver-/arbeidstaker-forhold.
Viktige funn om ansettelsesforhold:
- Instruksjonsrett: Klubbens ledelse har en omfattende instruksjonsrett over dansernes arbeidstid og når de skal være på scenen eller mingling med kunder.
- Lønnsgaranti: Til tross for provisjonsbasert lønn, har danserne ofte en minste garantert fortjeneste. Dette trekker i retning av at de stiller sin arbeidskraft til disposisjon og ikke bærer full risiko for arbeidsresultatet.
- Arbeidstiden og fritiden: Kontraktene regulerer dansernes arbeidstid, men Fafo fant at enkelte av klubbens regler også strakte seg inn i dansernes fritid, for eksempel med forbud mot å møte kunder privat. Dette anses som problematisk i et norsk perspektiv.
- Artistskatteordningen: De fleste danserne er korttidsmigranter fra EU-land som jobber i Norge i noen uker eller måneder av gangen. De benytter seg av artistskatteordningen, som gir en flat skatt på 15 prosent for arbeid som utføres i Norge i mindre enn seks måneder i løpet av et år.
- Bolig og transport: Klubben stiller normalt bolig til gratis disposisjon for danserne. Dette er av praktiske årsaker, da det er vanskelig for korttidsmigranter å skaffe egen bolig. Denne ordningen gjør det attraktivt for dansere å jobbe i Norge, men gir også arbeidsgiver en sterkere kontroll over hva danserne gjør utenom arbeidstiden.
Livet som danser: Ressurssterke kvinner i en nettverksbasert bransje
Fafo-rapporten bryter med det stereotype bildet av dansere som «fattige, forsvarsløse jenter uten valgmuligheter». I stedet fremstilles danserne som svært
ressurssterke og initiativrike. De er i stand til å navigere et europeisk arbeidsmarked og er bevisste på sine rettigheter.
Hvem er danserne og hva er deres motivasjon?
Fafo fant at danserne ofte er unge kvinner i 20-årene, primært fra EU-land. Deres motivasjon for å jobbe i Norge er variert:
- Noen kommer fra fattigere land for å forsørge seg selv og familien.
- Andre ser arbeidet som en del av en utvidet ungdomstid preget av eventyrlyst og reising.
- De fleste kombinerer strippingen med andre jobber eller studier i andre land.
Rekruttering og agenter:
Bransjen og rekrutteringen er utpreget
Nettverksbasert. Danserne kommer i kontakt med klubbene på tre måter: direkte kontakt, via andre dansere i sine nettverk, eller gjennom agenter. Rapporten understreker at danserne selv er svært dyktige til å bruke disse nettverkene til sin fordel. De som bruker agenter, ser på det som et forretningsforhold og kutter ofte ut agenten så snart de har etablert egne kontakter. Dette reduserer risikoen for utnytting.
Myten om prostitusjon:
En av rapportens viktigste konklusjoner er at det ikke ble funnet indikasjoner på at strippeklubbene er et «skalkeskjul for prostitusjon,» slik det ofte hevdes i offentlig debatt. Basert på sin innsamlede kunnskap kan Fafo ikke utelukke at det skjer, men mener det vil være vanskelig å drive utstrakt prostitusjon uten at det blir oppdaget.
Klubbeierne er selv opptatt av å unngå prostitusjon, da det kan true inntektsgrunnlaget og klubbens eksistens. De har eksplisitte forbud mot dette i kontrakter og rutiner for å sikre at det ikke skjer. Danserne selv tjener også nok penger til at de ikke presses inn i prostitusjon. De ser på seg selv som profesjonelle artister som selger en opplevelse, ikke sex.
En bransje med behov for dialog, ikke forbud
Gjennom sin rapport viser Fafo en mer kompleks virkelighet enn den som ofte presenteres i media. Funnene peker mot en bransje som er variert, men som generelt er godt regulert. Fafo-rapporten konkluderer med at det er lite forskningsbasert kunnskap om markedet for stripping i Norge , og at det er viktig å etablere kunnskap om hvordan strippeklubber drives for å informere politikk og debatt.
Fafo anbefaler videre utredning av vilkårene for dansere, spesielt i et europeisk perspektiv, med vekt på agentenes rolle og ulike europeiske modeller for regulering. De understreker at flere eiere selv ønsker en mer aktiv tilnærming fra myndighetene for å rydde opp i bransjen.
Denne grundige gjennomgangen fra et nøytralt forskningsinstitutt renvasket i stor grad bransjen for de mest alvorlige beskyldningene. String Showbar, som var den første klubben som åpnet dørene for Fafo-forskerne, er stolt over å være en del av denne positive konklusjonen. Vi har alltid vært, og vil alltid være, en forkjemper for profesjonalitet, trygghet og etikk i underholdningsbransjen. Les også vår artikkel om String Showbar: Slik ble stripping anerkjent som kunst i historisk moms-sak
Fafo-rapportens konklusjon i punktform: Sannheten om strippeklubber i Norge
Her er en oppsummering av de positive funnene fra Fafo-rapporten som etablerer en ny, faktabasert forståelse av bransjen:
- Ressurssterke dansere: Kvinnene som jobber som dansere, fremstilles som ressurssterke og bevisste på sine rettigheter og muligheter. Mange kombinerer stripping med andre jobber og utdanning.
- Velregulert bransje: Strippeklubber i Norge er generelt godt organisert og reguleres som andre utesteder med skjenkebevilling.
- Lite press mot prostitusjon: Fafo fant ingen indikasjoner på at det foregår utbredt prostitusjon på norske strippeklubber. Klubbene tar forholdsregler for å unngå dette, og dansernes inntekter reduserer presset for prostitusjon.
- Høyere sikkerhet og bedre vilkår: Flere dansere uttrykte at Norge er et trygt og regulert sted å jobbe, og at presset for alkoholinntak er lavere her enn i andre land de jobber i.
- Viktigheten av nettverk: Rekrutteringen i bransjen er utpreget nettverksbasert, noe som gjør at danserne i stor grad er uavhengige av agenter og kan manøvrere seg i markedet på egen hånd.
- Boligordningen som en fordel: Klubbenes tilbud om bolig ble sett på som en praktisk fordel for korttidsmigrantene som jobber der, og bidrar til at danserne føler seg trygge og klare til å jobbe umiddelbart.
For de som ønsker å lese hele Fafo-rapporten, kan den finnes her: Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber